Utenfor høljer det så det spraker på vinduene, men inne under pleddet er det ganske så hyggelig. Faktisk så hyggelig at jeg ikke orket tanken på trening i kveld. Jeg er en latsabb. En sånn en som ikke gidder gjøre noe annet enn å ligge vannrett og titte med tomt blikk på denne dataskjermen hele kvelden. Ja, en sånn slapping som lager seg wok til middag for at det skal gå fort så man slipper stå oppreist for lenge. Makan til latsabb!

Jeg liker å tro at denne slappheten skyldes en hel dag i gymsalen. I dag har jeg nemlig løpt hinderløype, hoppet på baller, tatt styrkeøvelser med egen kroppsvekt, trent beveglighet og lekt barneleker. Vi har hatt praktisk eksamen. Fra klokken åtte i dagtidelig sto jeg klar i treningstøy i gymsalen på skolen mer gira enn seksåringer som skal har sin første skoledag. Det skal sies at selvom vi har hatt praktisk eksamen og bedrevet aktiviteter i en gymsal i hele dag, har det ikke vært mange svetteperlene som har samlet seg på undertegnedes panne i løpet av dagen. Sånn blir det bare når man er inndelt i grupper som kun har 25 minutters aktivitet inklusiv oppvarming og nedtrappning til rådighet. Etterfulgt av 30 minutter fysiologiske argumenteringer. Man får pulsen en liten smule opp også daler den ned i kjelleren og man må starte helt på nytt idét neste gruppe skal i aksjon. Vår gruppe hadde barn som målgruppe, så i våre 25 minutter spant vi rundt som noen gale høner og lekte barneleker til Disney musikk. Ganske alright! Vi fikk godkjent eksamen og kunne sykle smilende hjem alle mann. Ingenting er bedre enn det! Denne latsabben har derfor kun en helg fylt med lesing og en hjemmeeksamen igjen før hun er ferdig med 30 studiepoeng i det store utland.

Sånn her ser jeg ut i skrivende stund. Snakk om latsabb!

Godt jeg skal produsere noen endorfiner i morgen merker jeg. Man blir litt lei av å være latsabb også igrunn!